Tid for noen nye innlegg. Vet ikke helt hva som borger for kvalitet, men tar med det første jeg skrev...

"Gamla kom inn og ingen ba a sitta
så blei a stående og klø seg på..." (Gjentas til det kjedsommelige)

-Norsk folketone-

Det med å sitte ned er en artig sak. Da tenker jeg ikke først og fremst på Billy-stripen der Løytnant Futt vil vente med å sette seg ned til generalen har satt seg, og generalen til slutt skriker "sitt ned!" slik at alle soldatene sitter...

Nei, vel så interessant er det hva sittingen kommuniserer.
Når du er blitt innkalt til sjefen og får beskjed om å sitte, vet du som regel at du er i trøbbel eller en variant av trøbbel. Ikke minst er det en klisje i filmer. På den annen side går det også an å foregripe med selv å sette seg uoppfordret. Veldig sjelden vil du da få høre "Hey - ingen bad deg om å sette deg ned!" - selv om det gjerne også forekommer.

Selv skal jeg være på et bra kort besøk på et kontor e.l. før jeg setter meg (av og til spør jeg om lov, ikke alltid), og andre er ikke særlig lenge inne på kontoret mitt før de også blir bedt om å sette seg ned. Dersom noen imidlertid setter seg uoppfordret, skjønner jeg at dette er noe som vil ta tid. Dersom de ikke vil sette seg, betyr det imidlertid at de har det travelt (og at de egentlig ikke er så veldig interesserte i en samtale om det vi snakker om), men de kan godt bli stående en riktig god stund, i hvert fall hvis de må. Selv blir jeg da selvfølgelig sliten både av å stå selv og av å se andre stå...

På samme måte i pauseområdet på jobb, hvis noen sitter der, skal jeg egentlig ha det bra travelt hvis ikke jeg setter meg ned...

En annen gang valgte jeg imidlertid en annen strategi da jeg traff noen venner jeg ikke hadde snakket med på en stund. Vi satte oss ved samme bord (det var ikke veldig god plass i lokalet), og jeg fikk sitte å prate med dem en riktig god stund - selv om de hadde sagt at de egentlig hadde det travelt. Jeg var imidlertid ikke så dum at jeg gikk for å hente meg mat (selv om jeg hadde tilbudet om gratis mat i lokalet), da visste jeg at vennene mine ville se sitt snitt til å gå, og jeg ville gjerne snakke med dem litt lenger...