Om kirkevalget 2009

Tre av de (relativt) unge kandidatene til bispedømmerådsvalget 2009 vektlegger i innlegget "Stem ungt i Kirkevalget 2009" (Fremover - og sikkert også andre aviser - 8. august 2009), viktigheten av at ungdom - underliggende "dem selv" - bør velges inn i bispedømmerådene ved årets valg 14. september. Fremover har, passende nok, illustrert innlegget med et bilde av Narvik kirke. Det er nok en god illustrasjon; selv om den neppe var intendert slik verken fra innsenderne eller Fremovers redaksjon, understreker den mye av det valget handler om. Det er nemlig ikke noe mål i seg selv å få ungdom inn i bispedømmerådene.

Målet er å få inn personer man stoler på. Personer som representerer kirken slik man selv vil ha den.For velgerne i et så stort bispedømme som Nordland, kan det være vel så viktig å få inn noen som representerer deres egen region, som å få inn noen på deres egen alder. Det kan være vel så viktig å få inn noen med erfaring fra menighetsråd og liknende arbeid, som å få inn ildsjeler med mange jern i ilden.

Oppfordringen bør derfor være å sette seg inn i hva kandidatene står for. På Den norske kirkes hjemmeside (kirken.no) kan man finne den informasjonen man trenger, og velgerne i Nordland - geografisk avgrensning av Sør-Hålogaland bispedømme - kan da gå direkte til http://www.kirken.no/sor-haalogaland/index.cfm?event=doLink&famId=54919 og lese presentasjonen av deres egne kandidater.
Selv stiller jeg til valg med særlig fokus på mitt eget alderssegment, samt for integrering og diakonalt arbeid. Dette, med mer, kan dere lese mer om ved å følge lenken.Godt valg!

Venstre i 2009 - et avisinnlegg

Takk til Fremover for en interessant og relevant lederartikkel fredag 7. august. I det store og hele dekker det greit over Venstres konklusjoner i forhold til regjering. Venstre vil verken gå inn i eller støtte en regjering der FrP har en sentral plass, like lite som vi i utgangspunktet vil gå inn i eller støtte en fortsatt rødgrønn regjering.

Det Fremover imidlertid ikke tar med, er begrunnelsen vår. Lederartikkelen fokuserer først og fremst på at regjeringskabalen er basert på nettopp det, en kabal. Det er den selvfølgelig ikke. Regjeringssammensetningen er basert i første rekke på politikk, og der spiller både en politisk profil og politiske saker inn. For Venstre er det én sak regjeringsdeltakelsen står og faller på: Oljeboring i Lofoten. Venstre kan verken gå inn i eller støtte en regjering som sier ja til å utvinne olje midt i Norges viktigste fiskerifelt, med den risikoen og det inntektstapet dette innebærer. Venstre ønsker heller ikke at Norge skal gjøre seg fortsatt avhengig av olje på bekostning av alternative energikilder. Venstre ønsker fortsatt satsing på vannkraft, vindkraft og bølgekraft, ikke forurensende olje- og gasskraft.

For Venstre er det derfor ikke aktuelt verken å gå inn i eller å være parlamentarisk støtte for en regjering som vil bore etter olje i Lofoten. Når FrP-leder Siv Jensen går ut i Fremover og sier at hun ønsker umiddelbar start på slik utvinning, etterlater ikke dette mye rom for videre dialog.

Vårt alternativ er en borgerlig regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. En regjering som sier ja til valgfrihet, kunnskapsskole og miljø, og Nei til oljeboring i Lofoten! Om FrP og andre partier ønsker å støtte dette, eller å gå inn for fortsatt rød(grøn)t styre i Norge, blir det opp til dem å avgjøre.

Tid for noen nye innlegg. Vet ikke helt hva som borger for kvalitet, men tar med det første jeg skrev...

"Gamla kom inn og ingen ba a sitta
så blei a stående og klø seg på..." (Gjentas til det kjedsommelige)

-Norsk folketone-

Det med å sitte ned er en artig sak. Da tenker jeg ikke først og fremst på Billy-stripen der Løytnant Futt vil vente med å sette seg ned til generalen har satt seg, og generalen til slutt skriker "sitt ned!" slik at alle soldatene sitter...

Nei, vel så interessant er det hva sittingen kommuniserer.
Når du er blitt innkalt til sjefen og får beskjed om å sitte, vet du som regel at du er i trøbbel eller en variant av trøbbel. Ikke minst er det en klisje i filmer. På den annen side går det også an å foregripe med selv å sette seg uoppfordret. Veldig sjelden vil du da få høre "Hey - ingen bad deg om å sette deg ned!" - selv om det gjerne også forekommer.

Selv skal jeg være på et bra kort besøk på et kontor e.l. før jeg setter meg (av og til spør jeg om lov, ikke alltid), og andre er ikke særlig lenge inne på kontoret mitt før de også blir bedt om å sette seg ned. Dersom noen imidlertid setter seg uoppfordret, skjønner jeg at dette er noe som vil ta tid. Dersom de ikke vil sette seg, betyr det imidlertid at de har det travelt (og at de egentlig ikke er så veldig interesserte i en samtale om det vi snakker om), men de kan godt bli stående en riktig god stund, i hvert fall hvis de må. Selv blir jeg da selvfølgelig sliten både av å stå selv og av å se andre stå...

På samme måte i pauseområdet på jobb, hvis noen sitter der, skal jeg egentlig ha det bra travelt hvis ikke jeg setter meg ned...

En annen gang valgte jeg imidlertid en annen strategi da jeg traff noen venner jeg ikke hadde snakket med på en stund. Vi satte oss ved samme bord (det var ikke veldig god plass i lokalet), og jeg fikk sitte å prate med dem en riktig god stund - selv om de hadde sagt at de egentlig hadde det travelt. Jeg var imidlertid ikke så dum at jeg gikk for å hente meg mat (selv om jeg hadde tilbudet om gratis mat i lokalet), da visste jeg at vennene mine ville se sitt snitt til å gå, og jeg ville gjerne snakke med dem litt lenger...