Helge Bovim

Dette har vært en rolig vår. I perioden fra februar til juni var jeg knapt nok på trykk med et eneste leserinnlegg, og ble bare avbildet i lokalavisen en eller to ganger.Så da var det kanskje ikke så rart at da jeg omsider kom på trykk igjen, i begynnelsen av juni, var det med navnet HELGE Bovim i billedteksten. Riktignok het jeg Einar i selve artikkelen, men det var tydelig at Fremover fullstendig haddeglemt meg.

Det er imidlertid ikke første gang dette skjer. En gang på begynnelsen av 90-tallet ble min far låst inne på et rom i et hus der beboerne ville stjele innholdet i legekofferten hans. Dette fikk jeg ikke høre noe om før over et år senere, da BA (Bergens svar på Daily Express) fylte førstesiden med bildet hans og overskriften "Lege kidnappet av narkomane".
Imidlertid ble min far også sitert noe senere - da han var rettsmedisiner - og denne gangen var det under navnet - riktig ja - HELGE Bovim.Tilfeldighet? Ikke nødvendigvis.
Det har seg nemlig slik at det av de 60 personene i Bovim-familien kun er én med noe større profesjonell journalistisk erfaring. Han har skrevet for et par riksmålsaviser og i Rygge-området, før han fikk seg kone i Slovakia og bor halve året der når han ikke er på reise eller passer sin mor.Og journalistens navn? Riktig. HELGE Bovim.

Det er dermed ingen tvil om at Helge har oppsøkt de stedene han finner Bovim-navnet i pressen, og byttet ut fornavnet med sitt eget - for profileringens skyld. Imidlertid er ikke nettjournalistikk hans sterke side, så han har bare funnet noen få.

Litt frekt likevel, da.

Svada

Det nødvendige førsteinnlegget i en slik blogg er selvfølgelig dette for å fastslå at nå har jeg også fått meg en blogg. De fleste fornuftige mennesker ville kanskje sagt at det har jeg allerede hatt lenge, i og med at notatene mine på facebook vel må sies å være ganske blogg-aktige. I hvert fall har det vært intensjonen. Imidlertid er facebook-siden min bare tilgjengelig for mine 873 nærmeste bekjentskaper som er på facebook selv (+ alle som er med i nettverket "Norway"), og da er jo denne her selvfølgelig mye mer tilgjengelig. I alle fall hvis jeg gidder å plage alle jeg kjenner med å oppgi dem adressen og oppfordre til å kommentere.

Et annet spørsmål er jo selvfølgelig om jeg skal legge notatene mine inn her, slutte å skrive notater og legge alt inn her, eller fortsette med notatene mine og la dette bli det eneste blogg-innlegget. (Jeg mener forresten at jeg for noen år siden laget en blogg som jeg har glemt adressen på, så den er vel tom...) Eller om jeg - som flere andre - prøver å linke det sammen. Får se hva jeg gidder og får til. Time vil sjøv, som man sier.

Sommeren er kort!