Resultatene fra kirkevalget

Jeg må ærlig innrømme at jeg føler det litt ubehagelig at "kirken" som insitutsjon har fått så usalig kjeft av Aarebrot på grunn av valgorninga, mens skytset ikke har blitt retta mot arkitekten bak, Trond Giske.
Jeg mener, hadde Stortingsvalget blitt gjennomført slik kirkevalget har blitt, ville det jo måtte bli utskrevet nyvalg snarest, og kommunalministeren ville sannsynligvis ha måttet gå på dagen.

At innlegget skrives av en innvalgt hvis etternavn begynner på B, er selvfølgelig også en medvirkende årsak...
Nå er det jo dessuten litt farlig, ikke minst for en Venstre-mann, å stille disse spørsmåla, da det sannsynligvis kan føre til en lenger valgordningsprosess før skillet - som alle unntatt Ap og Sp venter på - kommer.
(Vi har jo også pekt på at en Senterparti-velger jo strengt tatt burde la være å stemme til kirkevalget, bare for å få beholde statskirkeordninga litt lenger - men det er kanskje et annet gebet.)

Ellers kan jeg nevne at jeg gleder meg til evalueringsmøtet vårt på torsdag - tror nok at kirkevalget kommer til å få noen tette og - minst - ei badehette der...

Men altså; her er spørsmåla til ministeren:

Statsråd,

Kirkevalget og opptellinga av stemmer derfra har fått til dels krass kritikk i media de siste dagene. Kritikken går i stor grad på at det i forbindelse med valget har vært fleire faktorer som har vært utslagsgivende for stemmegivinga, uavhengig av hva folk har merka av på stemmeseddelen sin. Noen av de viktigste er disse:

1) På samtlige stemmesedler har kandidatene stått i alfabetisk rekkefølge. Dersom det er satt fleire kryss i én av de loddrette kolonnene på stemmeseddelen, er det kun det øverste av kryssene som har blitt registrert. Dette har gitt klare fordeler til de med namn tidlig i alfabetet.
2) Rekkefølgen på stemmesedlene har fått mange velgere til å tro at den alfabetiske rekkefølgen som stod på sedlene er en prioritert rekkefølge. Dette har sannsynligvis også ført til at kandidater med etternavn tidlig i alfabetet har fått fortrinn framfor de seinere.
3) Fleire stemmesedler har måttet bli forkasta fordi de er sendt inn til bispedømmeråda eller Kirkerådet framfor å ha blitt faktisk tatt i bruk i valglokalet.

I forhold til disse spørsmåla er det særlig forholdet i pkt. 1 som er alvorlig, ettersom vanlig praksis ved alle valg er at feil utfylte stemmesedler blir forkasta, men dette er altså ikke gjort her.
Imidlertid innebærer alle disse forholda at kandidater som er innvalgte til bispedømmerådet ikke nødvendigvis er de som har fått flest stemmer. Dette fører til usikkerhet både blant velgere og de innvalgte kandidatene sjøl i forhold til mandatet de er valgt på.

Spørsmålene til ministeren er derfor som følger:

1) Kunne noen av de over beskrevne avvikene ha blitt registrert og unngått dersom valgforberedelsene hadde vært bedre?
2) Valgordningen er, som vi vet, basert på et forlik mellom samtlige partier på Stortinget. Var samtlige partier informerte om valgordningen og muligheten for avvikene beskrevet over?
3) Er det aktuelt for departementet, slik det har blitt foreslått i media, bl.a. av professor og valgforsker Frank Aarebrot, å underkjenne valgresultatene fra kirkevalget, og skrive ut nyvalg?
4) Viss nei på spørsmål 3, er det aktuelt fra departementets side å arrangere ny opptelling av stemmesedlene frå kirkevalget, der man forkaster stemmesedlene som er feilaktig utfylt, framfor å telle med den øverste avmerkinga i en kolonne?

(Jeg ser at disse spørsmåla er vel detaljerte, men han bør da vær så god kjenne det godt nok til å svare...)