Resultatene fra kirkevalget

Jeg må ærlig innrømme at jeg føler det litt ubehagelig at "kirken" som insitutsjon har fått så usalig kjeft av Aarebrot på grunn av valgorninga, mens skytset ikke har blitt retta mot arkitekten bak, Trond Giske.
Jeg mener, hadde Stortingsvalget blitt gjennomført slik kirkevalget har blitt, ville det jo måtte bli utskrevet nyvalg snarest, og kommunalministeren ville sannsynligvis ha måttet gå på dagen.

At innlegget skrives av en innvalgt hvis etternavn begynner på B, er selvfølgelig også en medvirkende årsak...
Nå er det jo dessuten litt farlig, ikke minst for en Venstre-mann, å stille disse spørsmåla, da det sannsynligvis kan føre til en lenger valgordningsprosess før skillet - som alle unntatt Ap og Sp venter på - kommer.
(Vi har jo også pekt på at en Senterparti-velger jo strengt tatt burde la være å stemme til kirkevalget, bare for å få beholde statskirkeordninga litt lenger - men det er kanskje et annet gebet.)

Ellers kan jeg nevne at jeg gleder meg til evalueringsmøtet vårt på torsdag - tror nok at kirkevalget kommer til å få noen tette og - minst - ei badehette der...

Men altså; her er spørsmåla til ministeren:

Statsråd,

Kirkevalget og opptellinga av stemmer derfra har fått til dels krass kritikk i media de siste dagene. Kritikken går i stor grad på at det i forbindelse med valget har vært fleire faktorer som har vært utslagsgivende for stemmegivinga, uavhengig av hva folk har merka av på stemmeseddelen sin. Noen av de viktigste er disse:

1) På samtlige stemmesedler har kandidatene stått i alfabetisk rekkefølge. Dersom det er satt fleire kryss i én av de loddrette kolonnene på stemmeseddelen, er det kun det øverste av kryssene som har blitt registrert. Dette har gitt klare fordeler til de med namn tidlig i alfabetet.
2) Rekkefølgen på stemmesedlene har fått mange velgere til å tro at den alfabetiske rekkefølgen som stod på sedlene er en prioritert rekkefølge. Dette har sannsynligvis også ført til at kandidater med etternavn tidlig i alfabetet har fått fortrinn framfor de seinere.
3) Fleire stemmesedler har måttet bli forkasta fordi de er sendt inn til bispedømmeråda eller Kirkerådet framfor å ha blitt faktisk tatt i bruk i valglokalet.

I forhold til disse spørsmåla er det særlig forholdet i pkt. 1 som er alvorlig, ettersom vanlig praksis ved alle valg er at feil utfylte stemmesedler blir forkasta, men dette er altså ikke gjort her.
Imidlertid innebærer alle disse forholda at kandidater som er innvalgte til bispedømmerådet ikke nødvendigvis er de som har fått flest stemmer. Dette fører til usikkerhet både blant velgere og de innvalgte kandidatene sjøl i forhold til mandatet de er valgt på.

Spørsmålene til ministeren er derfor som følger:

1) Kunne noen av de over beskrevne avvikene ha blitt registrert og unngått dersom valgforberedelsene hadde vært bedre?
2) Valgordningen er, som vi vet, basert på et forlik mellom samtlige partier på Stortinget. Var samtlige partier informerte om valgordningen og muligheten for avvikene beskrevet over?
3) Er det aktuelt for departementet, slik det har blitt foreslått i media, bl.a. av professor og valgforsker Frank Aarebrot, å underkjenne valgresultatene fra kirkevalget, og skrive ut nyvalg?
4) Viss nei på spørsmål 3, er det aktuelt fra departementets side å arrangere ny opptelling av stemmesedlene frå kirkevalget, der man forkaster stemmesedlene som er feilaktig utfylt, framfor å telle med den øverste avmerkinga i en kolonne?

(Jeg ser at disse spørsmåla er vel detaljerte, men han bør da vær så god kjenne det godt nok til å svare...)

Om kirkevalget 2009

Tre av de (relativt) unge kandidatene til bispedømmerådsvalget 2009 vektlegger i innlegget "Stem ungt i Kirkevalget 2009" (Fremover - og sikkert også andre aviser - 8. august 2009), viktigheten av at ungdom - underliggende "dem selv" - bør velges inn i bispedømmerådene ved årets valg 14. september. Fremover har, passende nok, illustrert innlegget med et bilde av Narvik kirke. Det er nok en god illustrasjon; selv om den neppe var intendert slik verken fra innsenderne eller Fremovers redaksjon, understreker den mye av det valget handler om. Det er nemlig ikke noe mål i seg selv å få ungdom inn i bispedømmerådene.

Målet er å få inn personer man stoler på. Personer som representerer kirken slik man selv vil ha den.For velgerne i et så stort bispedømme som Nordland, kan det være vel så viktig å få inn noen som representerer deres egen region, som å få inn noen på deres egen alder. Det kan være vel så viktig å få inn noen med erfaring fra menighetsråd og liknende arbeid, som å få inn ildsjeler med mange jern i ilden.

Oppfordringen bør derfor være å sette seg inn i hva kandidatene står for. På Den norske kirkes hjemmeside (kirken.no) kan man finne den informasjonen man trenger, og velgerne i Nordland - geografisk avgrensning av Sør-Hålogaland bispedømme - kan da gå direkte til http://www.kirken.no/sor-haalogaland/index.cfm?event=doLink&famId=54919 og lese presentasjonen av deres egne kandidater.
Selv stiller jeg til valg med særlig fokus på mitt eget alderssegment, samt for integrering og diakonalt arbeid. Dette, med mer, kan dere lese mer om ved å følge lenken.Godt valg!

Venstre i 2009 - et avisinnlegg

Takk til Fremover for en interessant og relevant lederartikkel fredag 7. august. I det store og hele dekker det greit over Venstres konklusjoner i forhold til regjering. Venstre vil verken gå inn i eller støtte en regjering der FrP har en sentral plass, like lite som vi i utgangspunktet vil gå inn i eller støtte en fortsatt rødgrønn regjering.

Det Fremover imidlertid ikke tar med, er begrunnelsen vår. Lederartikkelen fokuserer først og fremst på at regjeringskabalen er basert på nettopp det, en kabal. Det er den selvfølgelig ikke. Regjeringssammensetningen er basert i første rekke på politikk, og der spiller både en politisk profil og politiske saker inn. For Venstre er det én sak regjeringsdeltakelsen står og faller på: Oljeboring i Lofoten. Venstre kan verken gå inn i eller støtte en regjering som sier ja til å utvinne olje midt i Norges viktigste fiskerifelt, med den risikoen og det inntektstapet dette innebærer. Venstre ønsker heller ikke at Norge skal gjøre seg fortsatt avhengig av olje på bekostning av alternative energikilder. Venstre ønsker fortsatt satsing på vannkraft, vindkraft og bølgekraft, ikke forurensende olje- og gasskraft.

For Venstre er det derfor ikke aktuelt verken å gå inn i eller å være parlamentarisk støtte for en regjering som vil bore etter olje i Lofoten. Når FrP-leder Siv Jensen går ut i Fremover og sier at hun ønsker umiddelbar start på slik utvinning, etterlater ikke dette mye rom for videre dialog.

Vårt alternativ er en borgerlig regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. En regjering som sier ja til valgfrihet, kunnskapsskole og miljø, og Nei til oljeboring i Lofoten! Om FrP og andre partier ønsker å støtte dette, eller å gå inn for fortsatt rød(grøn)t styre i Norge, blir det opp til dem å avgjøre.

Tid for noen nye innlegg. Vet ikke helt hva som borger for kvalitet, men tar med det første jeg skrev...

"Gamla kom inn og ingen ba a sitta
så blei a stående og klø seg på..." (Gjentas til det kjedsommelige)

-Norsk folketone-

Det med å sitte ned er en artig sak. Da tenker jeg ikke først og fremst på Billy-stripen der Løytnant Futt vil vente med å sette seg ned til generalen har satt seg, og generalen til slutt skriker "sitt ned!" slik at alle soldatene sitter...

Nei, vel så interessant er det hva sittingen kommuniserer.
Når du er blitt innkalt til sjefen og får beskjed om å sitte, vet du som regel at du er i trøbbel eller en variant av trøbbel. Ikke minst er det en klisje i filmer. På den annen side går det også an å foregripe med selv å sette seg uoppfordret. Veldig sjelden vil du da få høre "Hey - ingen bad deg om å sette deg ned!" - selv om det gjerne også forekommer.

Selv skal jeg være på et bra kort besøk på et kontor e.l. før jeg setter meg (av og til spør jeg om lov, ikke alltid), og andre er ikke særlig lenge inne på kontoret mitt før de også blir bedt om å sette seg ned. Dersom noen imidlertid setter seg uoppfordret, skjønner jeg at dette er noe som vil ta tid. Dersom de ikke vil sette seg, betyr det imidlertid at de har det travelt (og at de egentlig ikke er så veldig interesserte i en samtale om det vi snakker om), men de kan godt bli stående en riktig god stund, i hvert fall hvis de må. Selv blir jeg da selvfølgelig sliten både av å stå selv og av å se andre stå...

På samme måte i pauseområdet på jobb, hvis noen sitter der, skal jeg egentlig ha det bra travelt hvis ikke jeg setter meg ned...

En annen gang valgte jeg imidlertid en annen strategi da jeg traff noen venner jeg ikke hadde snakket med på en stund. Vi satte oss ved samme bord (det var ikke veldig god plass i lokalet), og jeg fikk sitte å prate med dem en riktig god stund - selv om de hadde sagt at de egentlig hadde det travelt. Jeg var imidlertid ikke så dum at jeg gikk for å hente meg mat (selv om jeg hadde tilbudet om gratis mat i lokalet), da visste jeg at vennene mine ville se sitt snitt til å gå, og jeg ville gjerne snakke med dem litt lenger...

Helge Bovim

Dette har vært en rolig vår. I perioden fra februar til juni var jeg knapt nok på trykk med et eneste leserinnlegg, og ble bare avbildet i lokalavisen en eller to ganger.Så da var det kanskje ikke så rart at da jeg omsider kom på trykk igjen, i begynnelsen av juni, var det med navnet HELGE Bovim i billedteksten. Riktignok het jeg Einar i selve artikkelen, men det var tydelig at Fremover fullstendig haddeglemt meg.

Det er imidlertid ikke første gang dette skjer. En gang på begynnelsen av 90-tallet ble min far låst inne på et rom i et hus der beboerne ville stjele innholdet i legekofferten hans. Dette fikk jeg ikke høre noe om før over et år senere, da BA (Bergens svar på Daily Express) fylte førstesiden med bildet hans og overskriften "Lege kidnappet av narkomane".
Imidlertid ble min far også sitert noe senere - da han var rettsmedisiner - og denne gangen var det under navnet - riktig ja - HELGE Bovim.Tilfeldighet? Ikke nødvendigvis.
Det har seg nemlig slik at det av de 60 personene i Bovim-familien kun er én med noe større profesjonell journalistisk erfaring. Han har skrevet for et par riksmålsaviser og i Rygge-området, før han fikk seg kone i Slovakia og bor halve året der når han ikke er på reise eller passer sin mor.Og journalistens navn? Riktig. HELGE Bovim.

Det er dermed ingen tvil om at Helge har oppsøkt de stedene han finner Bovim-navnet i pressen, og byttet ut fornavnet med sitt eget - for profileringens skyld. Imidlertid er ikke nettjournalistikk hans sterke side, så han har bare funnet noen få.

Litt frekt likevel, da.

Svada

Det nødvendige førsteinnlegget i en slik blogg er selvfølgelig dette for å fastslå at nå har jeg også fått meg en blogg. De fleste fornuftige mennesker ville kanskje sagt at det har jeg allerede hatt lenge, i og med at notatene mine på facebook vel må sies å være ganske blogg-aktige. I hvert fall har det vært intensjonen. Imidlertid er facebook-siden min bare tilgjengelig for mine 873 nærmeste bekjentskaper som er på facebook selv (+ alle som er med i nettverket "Norway"), og da er jo denne her selvfølgelig mye mer tilgjengelig. I alle fall hvis jeg gidder å plage alle jeg kjenner med å oppgi dem adressen og oppfordre til å kommentere.

Et annet spørsmål er jo selvfølgelig om jeg skal legge notatene mine inn her, slutte å skrive notater og legge alt inn her, eller fortsette med notatene mine og la dette bli det eneste blogg-innlegget. (Jeg mener forresten at jeg for noen år siden laget en blogg som jeg har glemt adressen på, så den er vel tom...) Eller om jeg - som flere andre - prøver å linke det sammen. Får se hva jeg gidder og får til. Time vil sjøv, som man sier.

Sommeren er kort!